TYVER..
Mange av dere har sikkert lest om folk, som har blitt bortført og har
fått frastjålet nyrene sine....?!
Det er sikkert en vandrehistorie - men nei ! Det er det følgende ikke!!!
Tyveri av kroppsdeler skjer hver eneste dag - også her i Norge.
Lårene mine ble stjålet for noen år siden. Det skjedde en natt, jeg
var gått tidlig til sengs. Jeg gikk og la meg i min egen kropp - og
neste morgen våknet jeg med en annens lår! Det var tydelig, at de nye
ikke var mine. De hadde et utseende, som minnet om kokt havregrøt.
Hvem kunne finne på å gjøre noe så grusomt? Hvem eide disse lårene,
og hvor var det blitt av mine egne?
Jeg brukte den sommeren til å lete etter mine lår. Såret og sint
måtte jeg til sist akseptere at stay-up strømper var ut - nå var det
et liv i lange bukser - strømpebukser altså, med ekstra støtte som
gjaldt.
Så en dag var jeg igjen ikke lenger på vakt, og tyvene slo til igjen!
Min bakdel var deres neste mål. Det må ha vært den samme banden, for
selv om baken var anbrakt 10 centimeter lavere enn opprinnelig, så
matchet den nye bakdelen fullstendig de lårene som jeg tidligere
hadde fått!Nå passet lårene og bakdelen til hverandre, men ikke til meg....
Forferdelig, og jeg kunne kun be om at lange skjørt igjen skulle bli
moderne.
Og ikke nok med det.·En morgen var mavemusklene mine vekk. Jeg sto opp, som jeg pleide,
men det var helt opplagt, at noen hadde stjålet dem. Overkroppen min
virket flytende, og det var tydelig for alle at tarmene mine lå og
skvulpet hjelpeløst rundt rett bak mageskinnet uten å bli holdt på
plass... Det var da jeg begynte å gå med bodystocking når jeg skulle
ut. Jeg misunner min mor hennes hofteholder.
For et par år siden oppdaget jeg, at turen var kommet til armene mine
- nå var de også blitt byttet om. En dag, da jeg holdt på å sette opp
håret, så jeg fascinert og forferdet hvordan kjøttet på overarmene
mine svingte fra side til side i takt med hårbørstens bevegelser. I
fortvilelse sluttet jeg å gå med kortermede gensere.
Det var skremmende å oppdage, at alle mine ytre kroppsdeler -
langsomt, men sikkert - var i ferd med å bli byttet om. Alder? Alder
har ingenting med dette å gjøre... Alder er noe, som kommer krypende,
ubemerket, bit for bit - akkurat som modning. Nei - dette var noe som kom utenfra - jeg ble
angrepet igjen og igjen - plutselig og uten varsel.
Hva ville bli det neste?
Den natten nakken min forsvant hurtigere enn julegåsen den lignet på,
besluttet jeg å dele min historie med andre... Kvinner i alle aldre -
støtt opp i min kamp mot plastikkirurgien. Det er faktisk ikke plast,
de bruker. Men det visste du godt?
Du ved godt, hvor alle de tynne lårene, de flate mavene og de stramme
hakene kommer fra, ikke sant?
Jo nettopp, det er våre de stjeler!
PS. I fjor trodde jeg, at noen hadde stjålet brystene mine: Jeg våknet,
så ned på meg selv - og de var vekk! Jeg spratt ut av sengen, men til
min lettelse oppdaget jeg at de bare hadde gjemt seg i armhulene mens
jeg sov...
